Fortid, historie og historiebruk

Denne bloggen er en del av EXFAC0015 studentprosjekt for gruppen “historiske studenter” hvor gruppen som en del av prosjektet tar for seg historiske begreper og forholdene mellom dem. Fra August og fram til Desember skal gruppa jobbe iherdig med bloggen fram til eksamen.

De historiske begrepene som vi skal først ta for oss er “Fortid”, “Historie” og “Historiebruk”. Hva er definisjonene deres? Hva de har å tilføye? Og hva de har til felles med hverandre?

Fortid:

Hendelser som skjer, men som ikke blir videreført muntlig eller skriftlig. Fortid skapes hele tiden over alt. Tidsbegrep for hendelser som har skjedd før, men har ikke blitt fortalt videre. Perioden som ligger bakover i tid.

Historie:

Hendelser som blir gjennom perspektiv dømt verdt å nedskrive eller muntlig overlevere og gjenfortelle. Historie er basert på bevis og kontekst innafor antropologi.

Historie holdes ofte i et kronologisk offentlig syn. Historie består også av en felles oppfatning av hendelser som har funnet sted.

“History is the version of past events that people have decided to agree upon.”

― Napoléon Bonaparte.

Historiebruk:

Hvordan historie og fortid blir brukt i etterkant til fremtidig gevinst.
Historiebruk blir utøvd som metode i flere forskjellige arenaer, men det handler om å trekke sammenhenger for å vise sitt perspektiv og styre den generelle meningen i ønsket retning ved å legge vekt på detaljer og individer. Fra politiske ledere som Hitler og Mussolinis henvisninger til tidligere storhetstid med et samlet rike for å vinne over sine respektive folkemasser, til markedsførings-team og referanser til ulike tiår i Norsk historie i en Zalo-reklame for å skape nostalgi hos sitt publikum. Også innen krigføring, eller livet generelt, hvor man lærer av tidligere feiltak og skaper bedre taktikker ut i fra erfaringer man har gjort seg eller blir inspirert av det som har gitt suksess til de som kom før oss.
Historiebruk anvendes i realistiske sammenhenger og trenger ikke bare være hendelser, men også objekter som kan brukes for å fortelle litt om historie, samfunn, kultur og teknologi.

Som en del av fortid og historie er det viktig å spørre to spørsmål. Hva og hvorfor.

Forholdet mellom fortid, historie og historiebruk.

Hva ville historikere, fortellere og dokumentasjon oppnå med å velge en hendelse over andre, og hva ville de oppnå ved å føre denne historien videre? Og hva valgte fortellerne å fortelle? Dermed kan man spørre seg selv hvorfor blir denne historien fortalt, og hvorfor akkurat denne historien fortelles videre.

Når disse spørsmålene er stilt kan man ta eksempel til Olav Haraldsson og slaget på Stiklestad for å besvare spørsmålene. Dette er en historie som er allmennkjent innenfor norske grenser. Hva fortellerne ville oppnå med akkurat denne historien kan ha vært kulturell stolthet over en mektig konge som samlet Norge til et kongerike, skape beundring over norsk krigføring, dokumentere en banebrytende endring i hvordan landet ble styrt og den nye religionen som ble innført som følge av dette eller til heder og ære til kongen som senere fikk helgen status. Etter dette historiske slaget som endret Norge fra et territorium med høvdinger og småkonger over hele landet, bante dette vei for monarkiet i Norge. Historien er også viktig for det dokumenterte religionsskiftet hos den norske befolkningen fra Norrøn gudetro til kristendom. Det fortelleren valgte å fremheve i denne i historien var heltedåder, slag som ble vunnet og presenterte slaget på Stiklestad som en episk krig i sammenlikning med noe annet hvor Olav Haraldsson til slutt falt. Historiebruk varierer ut i fra hvilken formål den skal brukes til. Ved å reflektere over hvilken betydning historien hatt for det moderne samfunnet finner vi utallige eksempler. Samfunnsstrukturen som finnes i Norge går langt tilbake i tid når kristendommen var på fremmarsj sammen med Olav den hellige, tradisjoner blir tatt vare på fordi historien overlever fra generasjon til generasjon. Ved å analysere historien kan vi i fremtiden unngå problemer som en gang var en realitet.

Historien har forskjellige bruksområder som også har forskjellige mål. Politikere kan bruke historien for politisk gevinst eller vekke følelser og troverdighet. Lærere har som formål å formidle den videre. I nær fortid finner vi mektige politiske ledere som brukte historien for å samle landet og utføre forferdelige forbrytelser, for eksempel Adolf Hitler. Historie og identitet henger sammen, gjennom historien bygges det opp en felles identitet. Denne identiteten kan forklare akkurat hvorfor vi kaller oss nordmenn og ikke svensker. Samme kultur, språk, religion og historie er alle faktorer som bidrar til nasjonsbygging og skapelse av en felles identitet. Det finnes mange former for historie som kan bygge identitet, for eksempel pyramidene, vi vet at de var gravmonumenter. Vi vet også når de ble bygget og for hvem de ble bygget. Disse monumentene ble brukt for å fremstille storheten til deres farao og hans tilknytting til gudene.

Fortid, historie og historiebruk har vær sin forklaring men sammen blir de noe mer. Gjennom historiebruk kan vi forstå hvordan mennesker har handlet og tenkt i fortiden. Historien danner et globalt bilde av hvordan verden var før vår egen tid. Uansett hvordan forhold vi som mennesker har til historie så er den uunngåelig, den er der for å brukes. Å vite hvordan historien går er essensielt, men det som er viktig er hvordan vi skal bruke den. Fortiden er det ikke mulig å forandre på, det som kan forandres er fremtiden. Derfor, gjennom historiebruk kan vi oppnå mål som ellers ikke hadde vært mulig. Den historiske påvirkningen er enorm, hvor en vi leter så finnes det historiske elementer.

Ut i fra den gitte teksten vises det et sterkt forhold knyttet mellom fortid, historie og historiebruk, hvor fortiden baner vei for historie som igjen blir presentert gjennom historiebruk.

Historie blir lagt fram i fortellerens perspektiv og kan brukes for å fremme budskap som innebærer noe kulturelt eller politisk, men kan også brukes til religiøse sammenhenger, læring og forskning og innenfor krigføring. Dokumentasjon av store endringer er også en del av historie. Gjerne i politiske sammenhenger blir historie brukt til å hente frem hendelser og skikkelser fra fortiden for å få medhold.

Litteraturliste:

Kvande, Lise og Naastad, Nils. Hva skal vi med historie?, Universitetsforlaget 2013.

Karlsson, Klas-Göran og Zander, Ulf. Historien är nu, Studentlitteratur 2009.

Kildeliste:

Napoleonsitat:

http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/n/napoleonbo101520.html

Zalo-referanse:

(https://www.youtube.com/watch?v=uXnP5fjKhpc)

Reklamer

En kommentar om “Fortid, historie og historiebruk

  1. Hei!
    Først vil jeg bare at det estetiske ved bloggen er veldig fin, og det er fint å se at dere har fått til kategorier!

    Dette vil være en tilbakemelding på selve innlegget, men tilbakemeldingen på loggen får dere der. Er fint å se at dere nevner på starten hva dere kommer til å gå igjennom, men som dere kommer til å lære så er det viktig å si omtrent nøyaktig hva det er du skal gjøre. Dermed er det greit å si at «først skal vi, så skal vi, så avslutte med», noe som gjør det enklere å forstå hva dere vil fram til.

    Selve begrepene er forklart fint, selv om jeg savner et litt skarpere skille mellom historie/faghistorie. Det var og et passende sitat av Napoleon.

    Eksemplene passer fint, men savner litt mer drøfting og diskusjon, noe som dere kanskje kan prøve dere på i neste innlegg?

    Et siste tips er å prøve å få en litt bedre flyt i teksten, slik at den blir mer «behagelig» å lese.

    Dette er en kjempefin start!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s