Ulike typer historiebruk

I dette innlegget skal gruppen utdype seg om de syv forskjellige typene historiebruk og hva de forskjellige typene innebærer, hvor den blir brukt, av hvem blir den tatt i bruk av og i hvilken effekt de forskjellige typene har. Gruppen bruker også eksempler for å utdype hvert emne i historiebruk. Vi har som gruppe tatt utgangspunkt i Karl-Göran Karlssons typologi som kategoriserer historiebruk inn i moralsk, politisk-pedagogisk, ideologisk, eksistensiell, vitenskapelig, kommersiell og ikke-bruk.

Eksistensiell historiebruk:

Den eksistensielle bruken av historie er ofte knyttet opp mot identitet og folkets behov for å minnes eller glemme deler av fortiden. Dette behovet er ofte forbundet med hendelser, personer, grupper eller steder som mennesket føler en tilknytning til. Eksistensiell historiebruk kan brukes av alle typer mennesker, men også i folkegrupper og samfunn som har et felles minne og felles opplevelser av en hendelse som skaper et indre felleskap og har blitt en del av deres identitet. For enkeltpersoner kan det være noe så enkelt som slektsforskning som skaper tilknytning til personer i tidligere historie og kan hjelpe mennesker med å forsterke sin identitet eller finne tilhørighet.

Et eksempel på eksistensiell historiebruk i grupper og samfunn er religiøse pilegrimsreiser, i dette tilfellet er religion en så stor del av personene eller folkegruppens identitet og de samles på religiøs grunn for å minnes i fellesskap hva denne delen av deres identitet betyr for dem. Men det er ikke kun til religiøse og personlige formål den eksistensielle historiebruken blir tatt i bruk for. Det kan også brukes i geografiske og politiske sammenhenger.

Kommersiell historiebruk:
Denne typen historiebruk forkommer oftest når det er snakk om økonomisk vinning for brukeren og finner den i forskjellige typer media. Eksempler på dette er at filmer basert på historiske hendelser er høyt oppe på listen over filmer som vinner utmerkelser som Oscar-prisen fordi de bruker historie til å spille på publikums følelser og interesser. Eksempler på dette er blant annet Oscar-vinner for beste film i 2013 ; «12 Years a Slave», en sterk film om den brutale slaveri-epoken i Nord-Amerikas fortid og “The Imitation Game”, en film om matematikeren Alan Turing og knekkingen av Enigma-koden under 2. verdenskrig, som tok Oscar-prisen i 2014 for beste filmatisering.  Slike sterke filmer vinner priser og tjener inn store mengder penger som er økonomisk vinning for produsentene bak filmen.

Andre bruksområder for kommersiell historiebruk er i reklame og ved salg av produkter, gjerne i reklamesnutter, hvor et produkt blir sammenlignet med fortiden for å fremheve et budskap om at livet blir så mye enklere med dette produktet. For eksempel sammenlikner man rengjøringsprodukter med perioder fra 1920-tallet til 1950 tallet, hvor det meste av husarbeid ble gjort for hånd sammenliknet med i dag hvor det finnes et bredt utvalg av hjelpemidler.

Det er også vanlig for reklamer å spille på tilhørighet og identiteten til målgruppen, for eksempel «hva er typisk norsk?». I reklamen vi har lenket til under,fra Tine Meierier, ble det brukt historiske referanser til blant annet istiden («som etter istiden er det kun det sterkeste som er igjen») når de refererer til den norske bonden, et velkjent symbol på hardt arbeid både i nåtiden og i fortiden.

Til tross for at mediene bruker historie som virkemiddel, er det ofte de ender opp med å ta seg friheter i avbildingen av perioden de har valgt å fremstille, for eksempel for at det skal passe bedre med det budskapet de ønsker å fremheve og selge. Dette gjelder språk, kostymer, geografi, arkitektur osv. og kan lett bli misvisende for publikum. Et eksempel på dette er hvordan de norske vikingene ble illustrert med hjelmer som hadde horn, selv om den eneste vikinghjelmen som er funnet i Norge, Gjermundbu-hjelmen, ikke har det. Selv om reklamefilmer er store produksjoner, så kan man ikke forvente seg at produsentene har et team med eksperter på siden, når deres hovedmål er å selge en pakke Bremykt eller ei flaske Zalo.

fig200117021

Vitenskapelig historiebruk:

Vitenskapelig historiebruk har et bruksfelt for aktørene historikere og historielærere. Oppgaven ved vitenskapelig historiebruk er å finne historisk fakta og dermed kunne forstå fortiden. For aktørene er det nødvendig å forstå hva som har skjedd, dette gjør de gjennom sikre vitenskapelige undersøkelser. Gjennom disse vitenskapelige undersøkelsene oppdages det hva som faktisk skjedde, ved hjelp av kildekritikk og tolkning av allerede «fastsatte fakta» kan det rekonstrueres historie. Et eksempel på dette er den Tyske Historikerstriden (Historikerstreit). Historikere hadde etter andre verdenskrig problemer med å svare på arven til både generell tysk historie og nazitiden. De mest vanlige eksemplene er blant annet arkeologiske utgravninger og forskningsarbeid. I nyere tid finner vi også ulike typer medier som rekonstruerer historien på ulike arenaer, blant annet internett, filmer og dataspill.  Det er viktig å notere at det er ikke mulig å finne et 100 prosent korrekt bilde av fortiden, men samtidig kan vi få en ganske nøyaktig forståelse.

Ideologisk historiebruk:

Denne typen historiebruk kan lett være den mest kontroversielle typen, hvor der den brukes oftest har et større mål bak seg og man kan ende opp med bekreftelsestendenser, feil-informering, propaganda og valg av materiale. Ideologisk historiebruk er et aktivt fenomen, der nøkkelordet er selvfølgelig «Ideologi». En ideologi kan være veldig varierende og deles gjerne i: ideologi i grupper og ideologi på et personlig nivå hos et individ.

Ideologier har mye bak seg, filosofiske prinsipper, politiske meninger, sosiale bakgrunner og etiske verdier. Med alle disse så er det komplekse og vanskelige temaer at det ikke finnes noen fasit på hva som er «rett» og «galt». Dette gjør ideologisk historiebruk forståelig, men også farlig.

«The end doesn’t justify the means» – Ovid

Ved bekreftelsestendenser så vil individer eller organisasjoner binde seg i å bekrefte deres hypotese. Dette kan gjøres gjennom feiltolkninger av bevis eller håndplukking av bevis til tross for motsigende oppdagelser. Som et motangrep til dette, så må slik forskning gå gjennom vitenskapelige tester, men dette er ikke noe definitiv stopper, ettersom en forsker eller forskergruppe fortsatt kan gi ut sitt verk og få annen oppmerksomhet. For eksempel programmet “Ancient Aliens” på History Channel.

I-am-not-saying

Feilinformering kan være en av de mer uskyldige “farene”, hvor det tilfeldig kan hende at misforståelser utvikler seg til feilinformeringer, men tilknyttet ideologi  er det et kraftig våpen, hvor folk kan stille seg kraftig bak misforståelsen og feilinformere videre.

De som feilinformerer er ikke alltid uvitende om sannheten, hvor individer, grupper og ledere kan bruke det aktivt for å spre sin etiske og politiske ideologi gjennom feilinformering.

Propaganda og feilinformering går hånd i hånd, med et klart mål om hva man ønsker å oppnå. Propaganda er et sterkt verktøy i politikken, hvor man gjennom slu retorikk og kalibrerte løgner og halvsannheter vil kunne nå sitt formål. Som et eksempel på feilinformering og halvsannheter i propaganda har vi historien om kappløpet mellom Sovjetunionen og Amerika. En gang holdt Sovjetunionen et kappløp mellom seg selv og Amerika, men kappløpet gikk ikke som forventet og Amerika vant. For å skåne folket sitt for nederlaget, sto det i sovjetiske aviser dagen etter; «I kappløpet kom Amerika nest sist, mens Sovjetunionen tok en hederlig andreplass.»

Valg er en essensiell del av det å være menneske, det er mange som sier at valg er det som skiller oss fra dyrene. Men i ideoligisk historiebruk er det tilfeller hvor man velger fakta, noe som er ekstremt u-vitenskapelig. Pseudovitenskaper og religioner holder valget sterkt, hvor ønsket av ideolgien sin verifisering overstrider; motbevis, bevis og fakta. Valget har flere sider til seg, hvor valget å mene at jorden er bare er 6000år gammel i det fysiske virker harmløst, men det å velge pseudovitenskap av menneskeraser og folkegrupper holder sosiale og potensielt politiske konsekvenser. Disse er bare noen få typer ideologisk historiebruk og noen få eksempler. Varsomhet for denne typen bør holdes, for den er alltid relevant, vanskelig å se og kan holde mange farer.

Ikke-bruk:

Ikke-bruk blir beskrevet av Karlsson som en litt spesiell underkategori til ideologisk bruk og de har samme brukere og funksjoner, men de dekker ikke samme behov. Når brukerne, den politiske eliten og de intellektuelle, benytter seg ikke-bruk som metode, er hensikten å ignorere historiske fakta eller fortrenge den helt. Det er dette som skiller ikke-bruk fra ideologisk bruk, da førstnevnte ikke fokuserer på å trekke frem de delene av historien som setter eliten eller nasjonen i et godt lys, men heller ønsker å fortrenge den ved å fjerne den fra folkets minner. Ved at eliten nekter folket å videreføre fortiden, vil de kommende generasjonene vokse opp uvitende og til slutt vil det ikke være noen igjen som husker det og en del av historien vil offisielt være tapt.

Moralsk Historiebruk:

Moralsk historiebruk henger ofte sammen med maktutøvelse av de politiske styremaktene og hvordan bevisst holder tilbake eller dekker over historiske fakta, fordi historien kan svekke deres maktposisjon i samfunnet. Når det i ettertid kommer frem, gjerne avdekket av intellektuelle og velutdannede, at en del av historien har blitt holdt skjult og nesten har gått tapt, skapes et behov for makteliten å forsone seg med folket og et behov for folket å forsone seg med fortiden.

Et eksempel på dette er hvordan samene i Norge ble behandlet store deler av 1900-tallet, grunnet deres fornorskingspolitikk, som truet med å undergrave den samiske kulturen. I 1997 kom Kong Harald med denne beklagelsen; «I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en har fornorskingspolitikk».

Politisk-pedagogisk historiebruk:

Politisk-pedagogisk historie blir brukt for å skape debatt, kritisere, legitimere eller illustrere et poeng. Denne metoden blir utøvet av den politiske-eliten, intellektuelle og pedagoger. Her blir nåtiden sammenlignet med fortiden. Den politiske historie bruken skiller seg fra den vitenskapelige, ved at den kun fokuserer på likhetene med tidligere personer og hendelser. Ofte blir historiens virkelig grufulle og mest moralsk avskyelige handlinger brukt.

Den pedagogiske delen av politisk-pedagogisk historie bruk, forenkler forholdet mellom fortid og nåtid. På grunn av at historien gjentar seg på ulike vis kan man trekke mange forenklede sammenligninger. Her blir også likhetene vektlagt, men for å skape en god debatt i undervisningen må man også fokusere på ulikheter. Historien blir gjerne brukt til avskrekking eller til å oppmuntre, gjennom historiske hendinger og personer. Målet med dette er å vekke en reaksjon som vil enten være positiv eller negativ. Da tar man et valg basert på tidligere historie.
Til slutt kan vi konkludere med at selv om Karl-Göran Karlssons typologi er fordelt inn i syv kategorier, kan man tydelig se at disse forskjellige formene for historiebruk overlapper hverandre og at til tross for at det er distinkte forskjeller i hver form, er det også en del likhetstrekk. De forskjellige formene dekker ett bredt spektrum og påvirker mennesker som individer, grupper eller hele samfunn til forskjellige formål. Noen oppsummerte eksempler er å minnes eller glemme hendelser i tilknytning til identitet, historiebruk for økonomisk vinning ved å spille på mennesker følelser av tilhørighet og som bærekraft for propaganda.

Litteratur:

Karlsson, Klas-Göran og Zander, Ulf. Historien är nu, Studentlitteratur 2009

Kilder:

http://www.academia.edu/9427839/Storm_over_tyske_historikere_Historikerstriden_i_1986

https://en.wikipedia.org/wiki/12_Years_a_Slave_(film)

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Imitation_Game

https://snl.no/Gjermundbu-funnet

http://www.nrk.no/fordypning/_-statlig-barnemishandling-1.11298675

Bilde, Gjermundbu-hjelmen: http://tidsskriftet.no/image/2001/fig200117021.jpg

Bilde, Ancient Aliens: http://www.openminds.tv/wp-content/uploads/I-am-not-saying.jpg

Sitat av Ovid: http://www.azquotes.com/quote/842251

Tine-reklame: https://www.youtube.com/watch?v=UIIKJRQbPnY

Læringsassistentenes blogg har blitt brukt til inspirasjon:

https://wordpress.com/read/post/feed/36713793/788335141

https://exfac0015.wordpress.com/category/godt-a-vite-om/historiebruk/karlssons-typologi/politisk-pedagogisk/

https://exfac0015.wordpress.com/2015/08/29/kommersiell-historiebruk/

Advertisements

3 kommentarer om “Ulike typer historiebruk

  1. Hei!
    det virker som om eksempler er noe det dere kan! Disse passet også veldig bra sammen med begrepene dere beskrev. Det virker som om dere har skjønt de forskjellige kategoriene, med fine forklaringer. Men selv om det er gode forklaringer synes jeg det er litt for langt på hver kategori. Dere nevner på slutten at kategoriene lapper over hverandre, og jeg ville ha kuttet litt ned på selve forklaringene for å så brukt litt plass til å eksemplifisere dette. Dette kan gjøres mellom de forskjellige kategoriene, eller på slutten.

    Men husk å bruk dette til eksamen! Dette er god øvingsmateriale!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s