Forestilling og fortelling

I  innlegget for denne uken skal det handle om forestillinger og fortellinger i en historiedidaktisk setting og gruppa skal derfor sette seg inn i og vise forståelse for disse begrepene,  eventuelle underkategorier og trekke frem relevante eksempler, både fra det samfunnet vi lever i nå og eksempel fra lenger tilbake i tid, som fremhever hva hvert av begrepene innebærer og hva som er relevant til fortellinger og forestillinger, ikke bare hver for seg, men også som en helhet.

Forestillinger:

Begrepet forestillinger tar for seg menneskers, individer og samfunns mentale prosesser i forhold til meninger og hva som blir trodd på.
Begrepet er en essensiell del og står sentralt for at man skal kunne forstå spesifikke prosesser innenfor historiebruk og kultur.
De kan beskrives som metodiske og er viktig for å kunne begripe og åpner for studier av hvilke forestillinger folk har og forståelse av disse forestillingene.
Alt dette kan løses ved å se på forskjellige språklige uttrykk. Disse språklige uttrykkene har opphav i eller består av fortellinger. I forhold til fortellinger kan forestillinger sammenliknes med en sirkel hvor fortellinger påvirker menneskers forestillinger og omvendt.
Forestillinger blir også påvirket av individers eller et felles minne som er en del av den mentale prosessen og påvirkes ofte av kultur som avgjør hvilke minner som føres videre ved hjelp av historiebruk og hvilke minner som blir utelatt og senere glemt. Minner er også livsviktige for at individer skal kunne leve sammen i grupper og samfunn og for å skape solidaritet og orden. Felles eller kollektive minner kan hjelpe til å skape forestillinger om hvilke historiske hendelser som er viktige.

Et eksempel på dette er 17. mai-feiringen i Norge. Det er en moderne hendelse med et historisk opphav som er impregnert i minnet og åpner for tolkninger i menneskekollektivet om hva er det som gjør denne dagen så viktig.
Denne historiske begivenheten er ikke bare en del av den norske historie, men den har også blitt en viktig del av den norske kulturen.

adressa17mai

Fortellinger:

Gjennom fortellinger dannes det et felles forestilling om historier som er med på å forme synspunkter på ulike temaer. Gjennom denne forestillingen danner vi en felles tanke som blir allmenn. I likhet med historie er det en felles oppfatning om hva som faktisk har skjedd. Vi blir minnet om både vonde og gode fortellinger, dette danner dermed et forestilling om hva vi faktisk syntes er godt og vondt. Fortellinger er en grunnleggende kommunikasjonsform mellom individer, det trenger ikke bare være oppdiktet eller «ekte fortellinger». Det kan også være kunnskapsrikt. Språket tillater oss å dele fortellinger og kunnskap.

Forestillinger og fortellinger har oftest en tilknytning til hverandre, på samme måte som nevnt i tidligere blogginnlegg så er historie og historiefortelling knyttet sammen, selv i fiksjon som fortellinger oftest er bundet til. Historiefortelleren er nøkkel rollen til hva slags forestilling man for av fortellingen. Vi har for eksempel ganske mange av William Shakespeare sine verker å ta ifra, men vi har valgt ett.

Tragedien Coriolanus handler om generalen Caius Marcius som kommer tilbake til Roma etter kampanje mot Volskerne. Når han kommer hjem blir han etter flere forsøk på stillingen som konsul sent i eksil ut av Rom. Der bytter han side til Volskerene og med sin militære ekspertise bringer han seier til sine nye allierte. Caius bli overbevist om at fred er mulig mellom de to faksjonene, men dette ender med at Tullus Aufidius, lederen av Volskerne, tar livet hans. Dette er selvfølgelig et kort sammendrag av plottet, men en fortelling er ikke definert av plottet og en forestilling blir ikke alltid skapt av sitt plott heller. Det er tolkninger og inntrykk som skaper en forestilling av det man ser i fortellingen. Det finnes flere tolkninger av stykket som er vidt forskjellige i trykk og forestillinger av hva den handler om.

Stykket har blitt mange ganger blitt sett på som proto-fascistisk, at det har klare linjer til ideologien som dannet grunnlaget for fascisme, hvor den sterke helten Caius Marcius blir kastet ut av et svakt demokrati. Denne tolkningen ble lært vekk i Nazi-Tyskland, og stykket ble i en kort periode fordømt i Europa. Den tyske dramatikeren Bertholt Brecht sin adaptasjon inneholdt derimot en forestilling av stykket som var mer i tråd med et venstreorientert politisk synspunkt.

Disse to forestillingene er stikk motsatte, men inneholder samme plottet. Inntrykket blir gitt av historiefortelleren og tolkninger blir gjort av individet som observerer fortellingen.

Selv da Didrik så stykket for første gang, som forøvrig var i form av Ralph Fiennes sin filmatisering fra 2011, trakk han, uten å tenke noe særlig over det, en sammenligning mellom stykket og «Rambo First Blood Part I», men det inntrykket var individets oppfatning.

Dette var et eksempel på ett av Shakespeares mange stykker, som har mange tolkninger hvor en fortelling kan ende med tusener forskjellige forestillinger.

Vi har nå tatt for oss begrepene forestilling og fortellinger, og videre forklart hvordan de omhandler hverandre. Forestillinger er mentale prosesser som avgjør hva et eller flere mennesker tror og mener. Dette hjelper oss med å forstå og tolke egne og andres opplevelser, ofte på bakgrunn av kultur og opphav. Fortellinger er dermed den språklige fremstillingen av forestillinger. Overfører man forestillingene våre til andre gjennom fortellinger, vil de videre bli tolket og de andre vil igjen skape en egen forestilling. Når forestillinger blir felles for en gruppe mennesker kan dette skape forventninger, for eksempel til hvordan 17.mai skal bli gjennomført eller hva det er som gjør dagen så viktig for akkurat dem. Disse forventningene er basert på minner og fortellinger om 17. mai. Dermed kan man ikke nødvendigvis forstå hva 17. mai er uten å høre eller lese fortellinger om dagen. Videre kan man konkludere med at historie ikke kan bli forstått uten fortellinger, og at forestillingene er det som gir fortellingene mening. Dette er helt sentralt for å forstå kulturelle prosesser og spesielt innenfor historiebruk. Forestilling og fortellinger er dermed meget sentrale for å kunne begripe historie.

Litteratur:

Stugu, Olav Svein (2013) Historie i bruk, side 24-28

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Coriolanus

http://shakespeare.mit.edu/coriolanus/

http://www.imdb.com/title/tt1372686/?ref_=nv_sr_3

https://en.wikipedia.org/wiki/Proto-fascism

Bilde, 17. mai i Trondheim: http://www.adressa.no/incoming/article7586805.ece/ALTERNATES/w980-default/omw_17Mai13.093.JPG

Trailer, Coriolanus (2011): https://www.youtube.com/watch?v=bsYrGIQnmxo

Advertisements

2 kommentarer om “Forestilling og fortelling

  1. Hei!
    Det ser ut som dere har klart å oppnå denne ukens læringsmål, og at dere virkelig har forstått begrepene. Her begynner vi å se litt mer drøfting, særlig med å sette de opp mot hverandre og se hvordan det påvirker samfunnet. Det er og veldig fint at dere trekker inn tidligere blogginnlegg.

    17. mai eksempelet var veldig fint, og passet bra inn. Det var litt vanskelig først å se hvor dere ville med Coriolanus eksempelet, da det ble litt diffust. Dette ble klarere i avsnittet under, og et godt argument kommer fram. Kanskje dere kunne ha nådd fram til samme forståelse med et annet eksempel, eller spesifisert dette litt mer?

    Et annet tips til å heve teksten deres litt mer, er å drive «name-dropping». Feks: «historikeren Kjeldstadli mener at fortiden ikke er som den engang var..». Dette vil lære dere litt forskjellige synspunkt og argumenter, noe som vil hjelpe både under eksamen og senere akademisk forståelse og argumentasjon.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s