Historiebevissthet og identitet

I uke 38 skal gruppen ta for seg tema identitet og historiebevissthet i en historiedidaktisk kontekst, hvor gruppa tar opp ulike settinger hvor identitet er viktig, hva identitet innebærer, hva innebærer en “typisk norsk” identitet i forhold til historie og deler av identitet fra andre land. Andre temaer som blir tatt opp er ideologi og fordommer. Historiebevisstheten blir brukt i sammenlikning med identitet som et bevis på hvordan bakgrunn, fortid og historie er med på å forme identiteter som eksisterer i dag.

Historiebevissthet er et begrep som kan være veldig viktig for å forstå seg selv. Vi ser oss selv på en “tidshorisont”, altså at man ser på tid som noe lineært. Det betyr at man har en fortid, en nåtid og en fremtid. Historiebevissthet er dermed “måten” vi orienterer oss i tid på og at man erkjenner at man går gjennom en prosess. Dette innebærer at vi har en tolkning av fortiden, nåtiden og fremtiden. Et eksempel er frihetsstatuen på Liberty Island ved New York City. Før i tiden ble stauten sett på som en gave fra Frankrike, der fakkelen i den høyre hånden symboliserte suverenitet og opplysning. Tavlen i den venstre hånden symboliserte uavhengighetserklæringen. Nå regnes statuen som selve symbolet på “The American Dream” og den har blitt en veldig viktig del av den amerikanske kulturen og identiteten. Fra et internasjonalt perspektiv kan statuen være et symbol på frihet, men også, negativt sett, amerikanerne sin patriotisme. Fremover har USA satt i gang tiltak for å ta vare på statuen gjennom både vedlikehold og å beskytte den mot terroraksjoner. Her viser historiebevisstheten til det amerikanske folk seg i tolkningen av historien til statuen, samtidsforståelse av verdien til statuen og forventninger i forhold til statuens fremtid.

ladyliberty

Historiebevissthet er essensielt for den identiteten vi har. Identitet er kort sagt den du er, din oppfatning av eget selvbilde og tilhørighet Det er et begrep som reflekterer, ikke bare individers oppfattelse av seg selv og sin tilhørighet, men også identiteten til hele samfunn, land og verdensdeler. Hvordan hvert individs identitet blir formet er et omstridt tema, men i en historiedidaktisk kontekst vil man oftest si at den blir formet av fortiden vår og at man har flere identiteter i ulike sammenhenger. Identitet handler blant annet om å skille seg ut fra andre. Dette kan også gjøres i fellesskap ved at for eksempel bergensere skiller seg fra Oslo-folk. Identitet henger også sammen med fortelling, derfor er historie blant annet identitetsdannende.

Vi har forestillinger som gjør at vi oppfatter oss selv (enten individuelt eller kollektivt) annerledes enn andre. Dette endres etter hva slags behov individet eller kollektivet har i nåtidens verden. Et ekstremt tilfelle er for eksempel en kulturell revolusjon. Normalt forandrer identiteten, eller hvordan identiteten oppleves utenfra, seg mye senere. For eksempel tror enkelte mennesker, for det meste fra et internasjonalt standpunkt, at Skandinavia fortsatt bare kan forbindes med vikingtiden, selv om vi som nasjoner har kommet mye lengre og har andre ting vi mener definerer oss som land. Dette viser hvor sterkt fortiden påvirker det subjektive når man skal identifisere noe. Identitet er dermed essensielt i å definere et individ eller et fellesskap og derfor også sterkt knyttet til historiebevisstheten vår.

Begrepet identitet er et vidt begrep som kan ha mange betydninger i forskjellige sammenhenger og avhenger ofte av hvilken klasse man kommer fra, alder, land, bosted, kontinent og levemåte. Dette er kun noen få eksempler på hvor stort begrepet om identitet kan være og man kan selvsagt, som illustrert under, over-klassifisere disse.

illustrasjon1illustrasjon2

Historien er identitetsdannende. I gjennom historie danner vi en felles kultur eller identitet. Hva er det som faktisk gjør oss til den vi er? Eller til hvilket samfunn vi holder til i? Sammen finner vi ut hvordan fortiden vår var, hvordan nåtiden er og hvordan fremtiden kommer til å bli. Gjennom historiebevissthet kan vi orientere oss og finne ut hva som faktisk er med på å skape vår identitet. Nasjonalisme er følelsen av å ha en tilhørighet blant mennesker som er lik deg. Selvsagt er nasjonalisme bundet opp mot en politisk ideologi men grunntanken om mennesker som er lik deg selv er sentral. Gjennom et nasjonalt fellesskap får vi en tilhørighet til et bestemt land eller folkegruppe. Ved å lære og observere, vokser vi opp i et samfunn og blir en del av et fellesskap. Historien er en funksjon som er identitetsdannende, ulike fortellinger er med å skape en felles mening om hva det vil si å være, for eksempel, norsk. Et eksempel på dette er hvordan norsk identitet lenge var knyttet sammen med det å være dansk, men nordmennene senere fant særpreg som dannet vår egen identitet, både nasjonalt og i de lokale samfunnene.

Et eksempel på identitet i de lokale samfunnene som er aktuelt i lys av valget som ble holdt denne uken er saken om kommunesammenslåing. Regjeringen ønsker å slå sammen kommuner for å redusere antallet fra 428 til omtrent 100. Dette mener de vil sikre befolkningen tilgang til et bredere og bedre utvalg av kommunale tjenester som barnehager, skoler og helsevern. Ettersom tilnærmet 60 % av alle de offentlige tjenestene i Norge er kommunale og utfordringene som kommunene møter på blir større, dyrere og mer avanserte mener regjeringen det vil være en god løsning å slå mindre kommuner sammen, slik at de har flere ben å stå på i fremtiden.

Etter valgresultatet var klart på mandag og tirsdag, kunne man se at av 14 kommuner som skulle ha folkeavstemning om kommunesammenslåing, var det bare én kommune som svarte ja; Rissa i Sør-Trøndelag. I kommunen Rissa kommer til å bli slått sammen med var resultatet 949 stemmer for ja og 949 stemmer for nei. De tolv resterende kommunene svarte alle nei. Dermed kan man se at det er et tydelig flertall for å beholde de små kommunene. Men hvorfor? Hva er det som holder innbyggerne tilbake? Et av svarene kan være akkurat identitet og ikke minst tilhørighetsfølelsen. Det er nettopp denne tilhørighetsfølelsen som styrkes jo mindre sted man kommer fra, man bærer en stolthet av å være fra akkurat Utsira (Norges minste kommune i folketall, rundt 200 innbyggere). Men når kommuner blir slått sammen, skapes det forvirring rundt hva man skal identifisere seg som. Er man fra Rissa? Leksvik? Eller er man generelt bare fosning? Det kommen nye folk inn i «fellesskapet» som ikke er bevisst de kollektive, kanskje uskrevne, forskjellene som gjør at du «hører til» akkurat der.  Nesten som en liten identitetskrise i kommunen. Eller kanskje går det omvendt? Kanskje vil den felles identiteten heller styrkes på grunn av behovet for å ta vare særpregene og utrykkelsen av kulturen?

«Oss og dem» er noe som alltid har vært bundet med identitet. For å styrke «oss» så bygger man seg opp med positive etiketter rundt den felles identiteten og bryter ned «dem» med negative etiketter. Å vise «dem» i et negativt syn kan ha mange konsekvenser, for eksempel fordommer som det «de i den bygda er dumme» og noen harmløse, som svenskevitser. Andre er derimot seriøse fordommer som skaper frykt, fremmedfrykt, hat og rasisme. Hvor «deres» måte er feil og «vår» er den rette og feilfrie. Identiteter blir brukt for å verifisere seg selv i forhold til sitt opphav, sine erfaringer og som et individ. Det å være nordmann kan bety så mangt. Tenker man helt sort-hvitt er det en person som bor i Norge, mens for andre må det være en som er født i Norge, altså at du må være født etnisk Norsk for å være nordmann, selv om nordmann kan bety langt flere ting, spesielt i dagens samfunn (se bilde). Identitet kan være både en god og dårlig ting, den må bare brukes riktig.

Målet for denne uken var å forklare og forstå begrepet historiebevissthet og hvordan den opptrer, samtidig å forstå hvordan historien har en funksjon i identitetsdannelse. Gjennom eksempler og illustrasjoner har vi taklet dette temaet. Identitet dannes gjennom ulike arenaer, og det er viktig å forstå hvordan en identitet har blitt til. Samtidig så er det viktig å ha historiebevissthet, ettersom den er såpas tett tilknyttet til identitetsdannelse. Det finnes flere identiteter ut i fra fortiden. Ved å orientere oss i tid kan vi dermed finne ut det essensielle som er med på å danne en felles identitet. Ovenfor har påvist flere eksempler som er med på å gjøre oss historiebevisste. Historie og identitet går dermed hånd i hånd og er helt sentralt for vår forståelse av disse begrepene.

Litteratur:

Egne notater fra forrige ukes forelesning om identitet og historie, primært inspirert av Jan Frodes PowerPoint presentasjon.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Utsira

http://www.nrk.no/norge/bare-en-kommune-sa-ja-til-sammenslaing-1.12554160

https://www.stokke.kommune.no/Nyheter/Siste-nytt/14-sporsmal-om-kommunesammenslaing/

https://snl.no/identitet

https://snl.no/Frihetsstatuen

Bilde, frihetsstatuen: http://wirednewyork.com/images/city-guide/liberty/liberty.jpg

Reklamer

En kommentar om “Historiebevissthet og identitet

  1. Hei!
    Dere har en fin kobling mellom historiebevissthet og identitet, og forklarer disse begrepene på en god måte. Jeg likte godt eksemplet med frihetsgudinnen! Det viser hvordan historebevisstheten bare blir sterkere og sterkere innad i den amerikanske identiteten, og at de smålig vrir på historien slik at det skal passe deres formål.

    Også når det kommer til identitet er det mye fint. Kommunesammenslåingen er et veldig dagsaktuelt tema, og som har blitt diskutert i over lengre tid. Det var og mange interessante spørsmål som ble stilt, som stiller som et godt diskusjonstema, men kanskje dere kunne ha prøvd å sette «oss» og «dem» enda mer inn i dette eksemplet?

    Jeg føler og at dere ikke har svart helt på oppgaven, da det ikke er satt inn i en så stor historiedidaktisk kontekst. Hvordan er det dette kan videreføre historie? Hvordan kan man eventuelt lære dette bort i et klasserom?

    Alt i alt, et veldig bra innlegg, men prøv å tenk mer over hvordan man kan sette dette i en historiedidaktisk setting.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s