Myter, nasjoner og historiebruk

I uke 40 har gruppen som oppgave å skrive et blogginnlegg om myter, nasjoner og historiebruk på tvers av kulturer. Dette blir fremhevet gjennom eksempler gruppen har brukt ved å sammenlikne myter i forskjellige samfunn for å påpeke hvordan myter er med på å skape og forsterke identitetfølelsen og hvilken effekt og rolle myter har, og dermed bruke dette til å utdype de gitte begrepene.

Myter er forenklede fortellinger som er ment til å fremheve positive trekk, slik som fremgangen eller suksessen til et samfunn eller en nasjon. De omhandler som regel opphav av samfunn og verden, naturmytiske skikkelser eller guder generelt. Myter er ofte overdrevet og kan dermed ikke ansees som pålitelige kilder, selv om de fleste myter som regel har et snev av sannhet i seg. Derfor kan ikke myter gi noen fast forklaring på hendelser, men det kan gi individer, grupper eller samfunn en tilknytning, en stolthetsfølelse eller styrket følelse av identitet. Et eksempel er å sammenlikne to vidt forskjellige, men egentlig ganske like kulturer.

Krigerne fra Sparta er kjent som et samfunn av mektige krigere og en mektig militærstyrke, som var kjent som både effektive og mektige i krig. De anså seg selv som ætlinger av Herakles; helt og gudesønn i den greske mytologien, kjent for sin store styrke og heltedåder. Grunner til at dette kan ha blitt brukt som en opphavsmyte til Sparta er at siden de var et folk som avlet en militærmakt, så ville dette skape en motivasjon for å kjempe hardere og for å leve opp til sine guddommelige forfedre.

Til sammenlikning har vi den Norrøne kulturen, hvor vikingenes opphav kommer fra myten om Odins to sønner, som skapte de første menneskene, Ask og Embla. Det oppsto en tro på at krigerne som døde på hederlig vis, med et sverd i hånda og på en slagmark, fikk komme til Valhall hvor gudene holdt til. Dette ga den norrøne kulturen et identitetsinntrykk som påpekte at Vikingene også var gudskapt og ment til å krige for å leve opp til gudene som hadde skapt dem.

Når man sammenlikner disse to mytene fra to forskjellige kulturer, en gresk og en nordisk, kan man se at en slik form for mytologibruk var med på å skape et positivt bilde av begge folkeslag som mektige krigere, var med på å styrke deres identitet og tilknytningen til deres kultur og religion og var med på å motivere til å bli en større militærmakt.

spartaviking

Slik vi ser på eksemplene over, har myter mye å si for dannelsen av nasjonale identiteter, enten det er den egne identiteten statens innbyggere ser eller den identiteten det internasjonale samfunnet i verden rundt ser. Siden myter som regel er forenklinger av historier, har de kanskje et snev av sannhet i seg, men de kan ikke regnes som valide kilder fordi de ikke kan forsvares av fagstoff, men heller av eventyr eller vandrehistorier. Når det kommer til nasjonale myter handler det om funksjonen til myten. Det er snakk om en nasjonal stolthet som vi som folk identifiserer oss med versus hvordan vi fremstiller oss når vi markedsfører landet vi kommer fra.

Se for deg at du er en skotte på besøk i Trondheim for første gang. Du går rundt i midtbyen, letende etter en kaffe, når du passerer Ark Bruns på hjørnet av Nordre Gate. Hva for en merkelig skapning er det som står utenfor døren? Den har store øyne og ører, en lang nese. «Is this what they call trolls?» Nysgjerrig på disse skapningene, tar du turen mot Dovre og Dovrefjell, der nordmennene hevder Dovregubben, kongen over alle trollene, befinner seg. Dovre, sammen med troll, er blitt en av Norges mest kjente identifikatorer. Ikke bare blir det brukt som populært tiltrekningsobjekt for turister, det er også noe vi identifiserer Norge med selv som folkeslag. Stedet har blitt brukt i mange eventyr, både hos norske Asbjørnsen og Moe, men også hos danske Hans Christians Andersen, i eventyr om Norge. Dovrefjell har også blitt et symbol på det stabile, sikre og varige, da det blir brukt i løftet riksforsamlingen på Eidsvoll måtte avgi i 1814, «Enige og tro til Dovre faller!».

Troll-in-Trondheim

Hva om vi snur dette scenarioet og man ser for seg at man er norsk turist i Skottland?  Noe av det første man tenker på når man hører «Skottland», om man ser bort fra Haggis, sekkepiper og kilt, er Loch Ness-monsteret, «Nessie»; den uidentifiserte skapningen som angivelig skal holde til i innsjøen. Det er ingen tvil om at monsteret er en av høydepunktene å få med seg om man skal besøke de skotske høylandene som turist og at innsjøen er et av de største trekkplastrene i landet. Som en av verdens mest kjente mytologiske skapninger, genererer «Nessie» rundt 25 millioner pund i inntekter fra de rundt én million menneskene som kommer til innsjøen hvert år, i håp om å få et glimt av «monsteret».

506763

Man kan, som bevist over, finne utallige måter ulike nasjoner tar i bruk myter for å skape en identitet. Staten har også spesifikke formål med denne identitetsdanningen. La oss si man prøver å skape en etnisk-romantisk nasjon, der formålet er en nasjon, et folkeslag og et språk i et land med flere folkeslag. Da kan man bruke myter og fortellinger som skal skille de forskjellige folkegruppene innenfor staten. Et eksempel på dette er indiske politikere som prøver å etablere et hat mellom hinduister og muslimer, ved å dra frem gamle fortellinger om feider mellom folkeslagene. De fokuserer på myter og fortellinger der hinduister har vært helter eller offer ovenfor muslimene, men den andre siden av saken vil være skjult. Her tar politikerne i bruk mange typer historiebruk, de tydeligste er kanskje eksistensiell, ideologisk og ikke-bruk. Disse typene historiebruk kan være farlige, noe man blant annet så i Nazi-Tyskland på 1930- og 40-tallet.

At staten har en etnisk-romantisk tilnærming kan også være avgjørende i frigjøringskamper. Om staten søker etter en mer moderat form for nasjonalisme, kan de bruke myter som kan knytte de ulike folkeslagene og kulturene sammen, som i historien om William Tell. I fortellingen om Tell blir han fremstilt som en frihetskjemper og sentral i historien om oppstandelsen og verdiene til Sveits. Det er nettopp verdiene i denne myten som var med på å knytte de ulike folkeslagene og kulturene i Sveits sammen, Dette er en form for eksistensiell historiebruk. Siden eksistensiell historiebruk er sterk knyttet til identitet er myter en sentral funksjon i denne typen virkemiddel.

I denne ukens blogginnlegg har vi tatt for oss nasjoner, myter og historiebruk. Gjennom eksempler har vi vist hvordan disse kommer til uttrykk hver for seg eller sammen. Vi har sett på hvordan myter er med på fremheve positive trekk og suksess ved et samfunn eller en nasjon. Noen eksempler vi har gitt er soldatene fra Sparta og den Norrøne kulturen. Dannelse av ulik nasjonale identiteter har vi vist ved eksempler som troll I Norge og Loch Ness-monsteret i Skottland. Myter kan bli brukt til dannelse av en felles nasjonal identitet, men den kan også være skadende. Eksemplet vi brukte her er hvordan indiske politikere prøver å bruke myter til å skape et hatforhold mellom hinduister og muslimer. Myter, nasjoner og historiebruk henger dermed hånd i hånd og det har også vist seg at det har både positive og negative konsekvenser.

Ukens kilder:

Litteratur:

Stugu, Olav Svein. Historie i bruk. Samlaget 2013.

Kvande, Lise og Naastad, Nils. Hva skal vi med historie? , Universitetsforlaget 2013.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Dovregubben

https://no.wikipedia.org/wiki/Myte

https://no.wikipedia.org/wiki/Sparta

https://no.wikipedia.org/wiki/Norrøn_mytologi

http://www.telegraph.co.uk/travel/destinations/europe/uk/scotland/11545298/Loch-Ness-Monster-50-fascinating-facts.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Loch_Ness_Monster

http://hyllanderiksen.net/Myter3.html

Bilde, Trollet ved Ark Bruns: http://www.geo.de/reisen/community/bild/regular/545208/Troll-in-Trondheim.jpg

Bilde, Loch Ness: http://images.summitpost.org/original/506763.jpg

Bilde, Viking: http://images.forwallpaper.com/files/images/1/1913/1913efeb/639294/vikings-ready-for-battle.jpg

Bilde, Spartaner: 

http://www.athenstourgreece.com/wp-content/uploads/2011/06/300_Spartans_in_Thermopylae-300×162.jpg

Advertisements

2 kommentarer om “Myter, nasjoner og historiebruk

  1. Dere har denne uken produsert et veldig fint produkt, og man ser at dere har jobbet hardt (inkludert korrekturlesningen)! Dere har en fin forklaring på myter, og hva som er farlig/bra å bruke disse i historie og identitetsdannelse. Dere har og med mange fine begrep vi har gått igjennom tidligere, og bruker disse på en fin måte, selv om jeg ville ha brukt det litt mer jevnt over i teksten. Om dette gjøres blir det enklere for dere å drøfte, istedet for å bare sammenligne! Jeg likte goså godt eksemplet dere hadde med gresk og norrøn mytologi, ta med disse videre 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s