Blogginnlegget om Stiklestadturen

I uke 41 var vi på ekskursjon til Stiklestad. Som oppgave i uke 42 skulle vi blogge om to utvalgte steder på området. Vi valgte å skrive om Stiklestad Kirke og Stiklastadir. Gjennom eksempler og forklaring, skal vi vise hvorfor disse stedene har stor historisk og kulturell verdi.

Stiklestad Kirke:

Historien om Stiklestad Kirke og Olav den Hellige kort fortalt lyder slik: Stiklestad Kirke ble bygget hvor Olav Haraldsson døde ved slaget på Stiklestad 29. juli 1030. I 1030 møtte bondehæren og kongshæren hverandre i et blodig slag som markerte slutten på vikingtiden og begynnelsen på kristendommens utbredelse i Norge. Olavs lik har blitt fremstilt til å kunne utføre mirakler, derfor ble han senere kaldt Olav den Hellige. Han ble gravlagt i Trondheim og Nidarosdomen ble reist over der liket lå.

Slaget på Stiklestad har siden hendelsen skjedde vært omsvermet av myter, sagn og mirakler og har satt et særegent preg på norsk historie som vi kjenner den i dag. Mange av dem er også knyttet til kirken som ble reist i 1180 som et monument til heder og ære for Kongen som førte kristendommen til landet. Stiklestad kirke ble reist på stedet hvor det ble sagt at Olav Haraldsson døde. Altså på det stedet hvor han først ble møtt av et sverdhogg i beinet og hvor han deretter lente seg på en stein og hans liv brått endte da han ble drept av et spydstikk. I ettertid ble det sagt at denne steinen hadde mirakuløse, helbredende egenskaper og ble dermed gjort til midtpunktet hvor kirken skulle stå for så å bli bygd inn i alteret.

1

2

Inne i kirken finner man et stort veggmaleri rundt alteret som ble malt i 1930 som en del av 900 år jubileumsfeiringen av Stiklestadslaget. Dette store maleriet fikk tittelen «Sverdet og Liljen». Det går mye symbolikk inn i maleriet siden midtpunktet er av Jesus, omringet av lys mens han holder et sverd og en lilje i hver hånd. Sverdet var et symbol på at konger hadde Jesus velsignelse til å gå ut i krig, mens liljen står for renhet, dyd og gode egenskaper og er ofte relatert som et symbol på Jomfru Maria. Lyset som omkranser Jesus figuren skinner ned på Olav Haraldssons falne kropp. I ettertid har det også blitt påstått at maleriet av Olav Haraldssons lik følger publikum med øynene.

3

Mange av disse mytene har en rot helt tilbake til 1100-tallet, og ble startet av den såkalte «Olavs kulten», som var tilhengere av Kong Olav og var også de som gav ham helgenstatus. En stor del av mytene er med på bygge opp identiteten og hvilke forestillinger folket hadde av slaget og kongen generelt. Mytene er, som tidligere nevnt, forenklede og overdrevne versjoner av den virkelige historien, men de var med på å bygge opp statusen til Olav Haraldsson som både martyr og helgen ved å gi ham krefter til å utføre mirakler. Eksempler på dette er at steinen som Olav døde på hadde helbredende egenskaper fordi det ble tilsølt med Olavs blod, blodet som hadde gitt en blind mann synet tilbake etter at han hadde gnidd seg i øynene med det. Ved å bli tildelt status som helgen gav det også Olav springfart til å bli en ikonisk skikkelse i forhold til Norges vei til kristendommen og er en prioritert del av undervisningen i Norsk historie og en sentral figur i relasjon til både Trøndelag og Nidarosdomen. Han blir regnet som et symbol for de norske kristne for å bane vei for den “rette veien” som martyr og som den som var ansvarlig for den store religionsendringen i Norge.

Protestantismen kom til Norge på 1500 tallet og blir også relevant for Stiklestad Kirke og hele Norge. Kong Fredrik II og den protestantiske bølge forandret på kirkens interiør. Det som blir kalt for «Olavskult» eller helgendyrkning skulle nå vaskes ut og det skulle fokuseres på protestantismen. I kirken finner vi det som vi tror er Fredrik den II sitt våpenskjold, det er usikkert fordi deler av skjoldet er utydelig. Senere kom også Fredrik den III og stemplet sitt merke over inngangen til kirkerommet. Mye av kirken ble også pusset opp i 1930 og lite av det originale ble beholdt. Det eldste interiøret man finner er døpefonten fra 1300-tallet. Den rommer omkring 100 liter vann og har noen interessante historier til knyttet til den, blant annet fortelling om hvordan paven sendte brev til kirken for å hindre at barn ble døpt i spytt og øl.

6

910

Stiklastadir:
I innlegget fra uke 39 om «Historier, minner og steder» nevnte vi Trøndelag Folkemuseum Sverresborg som et eksempel på stedliggjøring, hvor de hadde bygd opp en trøndersk bygd fra 1800-tallet, der publikum fikk oppleve hvordan det var å leve i fortiden og dermed kunne gi sitt «eget perspektiv» på historien. Stiklestad i sin helhet, men kanskje spesielt mest Stiklastadir, er et nord-trøndersk eksempel på dette. Det er laget for å formidle historien før slaget ved Stiklestad og historien etter.

Stiklastadir er Stiklestads nyeste (men ikke helt ferdigstilte) storsatsning. Den ble åpnet i 2009 og er en middelaldergård, der langhuset er den ferdige delen av selve satsningen. Gården er planlagt å stå som en ferdig landsby i 2030 for 1000års jubileet til Slaget på Stiklestad. Som kommersiell satsning er gården sponset av en rekke store bedrifter, blant annet Coop og Aker Solutions. Dette vises på flere steder, blant annet har hver sponsor sitt eget spyd i inngangen til langhuset og at hver bedrift har logoen sin på en stor plakett ved åpningen av selve gården.

1112180683_10153720366419172_1690932947_o

12177577_10153720368584172_1112628283_o

Husene på Stiklastadir er blitt reist etter gammel byggeskikk og med av skikkelige tømrere og håndverkere som følger historiske teknikker og replika-verktøy som er basert på tidspassende arkeologiske funn. Dette er for å gi et historisk og troverdig utseende innenfor tidsrammen 1030-1250. Nå på Stiklastadir står det to storbygg, Gildehallen og Gjesteloftet (som er under konstruksjon).

12

Gildehallen er hovedbygget på området, og sto ferdig i 2009 hvor den blir brukt til utlån for kommersielle gilder. Langhuset står på toppen av haugen 7-8 meter bredt og 36 meter langt. Gildehallen er bygget med stavkonstruksjon, noe som er veldig typisk for vikingtiden. Stavkonstruksjon bygges med staver (påler) som vanligvis blir satt opp på steinheller som beskytter den mot råte. Det er mange deler av en stavkonstruksjon, som de med grind som står av tversgående bjelkene (betene) som er festet på toppen av stavene.

12005680_10153720366339172_166506767_o  12181048_10153720366234172_714538933_o  12170868_10153720366589172_1674733016_o

Gjesteloftet står et kort stykke unna gildehallen. Gjesteloftet er datert 1250 og har plass til å romme 25 personer. Bygget står ikke ferdig ennå, hvor den skal stå ferdig i 2016 og skal, som med Gildehallen, stå til utlåns for gjester. Et gjesteloft var praktbygget til en storbonde, der gjester kunne låne et eget bygg som viste bondens gjestfrivillighet og rikdom. Bygget er laget med lafteteknikken som blir brukt i sen vikingtid og senere ble den mest brukte byggestilen i Norden frem til rundt 1800-tallet. Lafteteknikken består av nøye øksede tømmerstokker, som er blitt lagt opp på hverandre der de er felt sammen i hjørnene.

Dessverre er byggene ikke 100% autentiske, hvor de «jukser» de på enkelte steder av byggene som for eksempel bruk av moderne kjellertrapp, handicaptoalett, betong og flisgulv, samt at det på gjesteloftet tas i bruk moderne isolasjon. Men disse tiltakene er forståelig med tanke på at byggene vil være brukt til utlån.
85

47

I langhuset bor storbonden Kolbjørn Gunnarson og her kan publikum, på samme måte som på Sverresborg, oppleve gildehallen, der de blir servert mat og historier fra «samtiden» av skuespillere som jobber der og får delta som tilskuere når det blir diskutert politikk. Museet på Stiklestad har flere andre opplevelser som deres besøkende kan ta del i, blant annet Julefest og Vikingtevling, der deltakerne blir kledd opp i vikingklær før de deltar på julemiddag eller på deltar i aktiviteter som bueskyting og sverdslossing. Felles for opplevelsene er at de alle drar publikum inn i handlingen og lar dem oppleve historien. På denne måten blir gården et forum for stedliggjøring og fortelling om overgangen fra det norrøne samfunnet til det kristne middelaldersamfunnet og videre til middelalderstaten. Med andre ord fokuserer ikke Stiklastadir på én historisk hendelse, men heller på en lengre tidsperiode som hjelper på publikum å forstå utviklingen av samfunnet mer enn om de bare hadde fått innsikt i den ene hendelsen.

I dette innlegget har vi tatt for oss historien bak og bruken til Stiklestad Kirke og Stiklastadir. Kirken har ikke bare en kulturell og historisk verdi, men også en religiøs verdi forankret i kristendommen og myten om Olav den Hellige, en av de viktigste norske kongene. På Stiklastadir gård holder man historien i live om tidsperioden rundt slaget og man kan gjenoppleve gamle tradisjoner og skikker. Her finner man informasjon om hvordan mennesket levde i vikingtiden og gården får dermed stor materialistisk verdi. Den forteller troverdig informasjon, der man skal ta mytene rundt Olav med en klype salt. Vi konkluderer med at begge bygningene har stor historisk og kulturell verdi, og vil forhåpentligvis fortsatt ha det i fremtiden.

Ukens kilder:

Litteratur:

Lie, Arne 1995 (Den norske byggeskikken)

Kilder:

http://stiklestad.no/hotell/kurskonferanse/opplevelser/

http://stiklestad.no/omrader/stiklestadir/

http://stiklestad.no/opplevelser/stiklastadir/

http://stiklestad.no/opplevelser/stiklastadir/vi-bygger-gjesteloft-pa-stiklastadir/

Video, teaser for Stiklastadir: https://youtu.be/z7JP2p7qPzk

Bilder er både egne og hentet fra Stiklastadir sin instagramprofil:

http://www.online-instagram.com/user/stiklastadir/542321006