Nidarosdomen og nasjonsbygging

I uke 44 har gruppen som oppgave å skrive om Nidarosdomen i norsk nasjonsbygging. Vi skal først fortelle litt generelt om Nidarosdomen, før vi skal knytte kirken opp mot nasjonsbygging. For å fremheve effekten av nasjonsbygging skal vi ta i bruk begrepene vi har lært og vise hvor stor virkning Nidarosdomen har hatt for Norge og drøfte om den fortsatt har det.

Nidarosdomen er et monument bygget på Olav den Hellige sitt gravsted og regnes som Nordens største middelalderkirke. I begynnelsen var kirken en erkebiskopkirke, men i dag anser vi den å være Norges nasjonalhelligdom, kroningskirke og pilegrimsmål. Den første kirken (Kristkirken)ble reist av Olav Kyrre. Kirken ble senere utvidet, men ble etter hvert erstattet av en katedral bygget i Anglo-Normannisk stil. Erkebiskop Øystein Erlendsson var sentral i denne byggeprosessen. Arbeidet ble videre ført av Erkebiskop Sigurd Eindridesson. Man antar at kirken ble ferdig i ca. 1320. I unionstiden ble kirken skyggelagt på grunn av protestantismen. Flere branner og uvær førte til stort forfall i kirken, men det ble startet gjenoppbyggingsarbeid i forbindelse med den nasjonale oppblomstringen på 1800-tallet. Restaurering av kirken pågår fortsatt den dag i dag.

Nidarosdomen_1857_mstandard_nidarosdomen__e2_80_93_1_4

Nidarosdomen er et monument med mange funksjoner og er på flere måter et historisk midtpunkt for Norge og landets historie. Som kjent er monumenter til for å hylle store dåder og landets helter. Nidarosdomen står som et monument for å hylle Olav den Hellige for å ha utmerket seg som kongen som satte Norge i religiøs endring, en av Norges viktigste figurer i eldre historisk tid og en av landets mest sentrale helgener. Katedralen er et synlig spor etter den norskkristne arven og er med på å bygge opp identiteten både til mennesker som kristne og som norske borgere. Den er også omsvermet av viktig historie og er med på å fortelle opplevelser fra fortiden som kan gi den moderne generasjonen med nordmenn forestillinger om deres egen historie og egen identitet. Katedralen er også med på å holde myten om kong Olav i live, og står som et symbol på at kongen som innførte kristendommen i Norge var ikke bare en konge, men også en martyr og helgen.

Dette kan man se på måten interiøret inne i katedralen er bygd. Som det er historisk kjent, hvor alteret står i dag, inne i «oktogonen», brukte det å stå et skrin hvor mumien av kong Olav lå plassert. Oktogoner er ofte funnet rundt graver til martyrer, helgener og til og med Jesus Kristus. På denne måten kan det være med på å bygge opp en form for nasjonal stolthet over at landet ikke bare ble samlet som et kristent samfunn av en konge, men også en martyr og helgen. Nidarosdomen funksjon er dermed å opprettholde kulturarven som er etterlatt gjennom å hylle kongen som satte hele Norge i endring, dele denne historien ved å skape forestillinger om hvem vi er som nordmenn, være med på støtte opp den nasjonale følelsen av identitet og samfunnets opphav.

For Norge handler Olav den Hellige mye om innføringen av kristendom i Norge. Monarki og kristendom ender opp med å gå hånd i hånd. Olav den hellige blir viktig for oss i Norge nettopp fordi det handler om å finne vår egen identitet, derfor er identitetsbygging den viktigste konsekvensen. Etter en 400 år lang union med Danmark åpnet det opp seg en mulighet for selvstendighet og den grep vi med grunnloven i 1814. Der var ikke dansketiden vi så på for å finne ut hva som var typisk norsk, men heller Olavsarven. For oss i Norge ble Olav den Hellige sentral for å finne ut hva som skilte oss fra våre naboer i sør og øst. Nasjonsbyggingen i Norge stammer ut i fra en kristent-monarki som Olav brakte til oss. Nidarosdomen blir bygget som et minne for Olav. Hvis man i dag tenker på hva som er typisk norsk, er det ikke nødvendigvis Olavsarven de fleste svarer, men i all hovedsak kan vi takke Olav og hans arv for hvordan Norge er i dag. Igjennom Olav finner vi altså vår egen identitet, kultur og fellesskap. Alt dette skjedde da Olav døde på slaget ved Stiklestad og senere ble Norges helgen.  

Da Olav Haraldsson falt på Stiklestad markerte det slutten på den norske vikingtiden. Det var slutten på det gamle og inn med det nye. I Norsk historie og kultur har Olav den hellige blitt et symbol for norsk kristendom og kulturarv. Som symbol har Olav Haraldsson mange roller, men den største er som helgen. Starten på Olavsarven var fra de tidspunktet da de plasserte legemet til Olav i Olavsskrinet og erklærte han en helgen. Helgendyrkelsen av St. Olav blusset opp under 1100-tallet og pilgrimsferder til Nidarosdomen gjorde Trondheim til «Nordens Jerusalem». Olavsarven i norsk middelalder brakte en blomstring i kultur og økonomi som ble brakt fra langtreisende pilgrimer. Pilgrimsvandringene for St. Olav varte i en periode på 500 år, men ble opphørt av reformasjonen i Norden i 1537 og 1538. Men det å reise på pilegrimsreise for å se andre land og byer var noe Luther kunne fremheve. Pilegrimstradisjonen holdes til den dag i dag og blir feiret med Olsok og Olavfestdagene i Trondheim. Olavsarven blir størst markert på olavsfestdagene, men i dag har St. Olav satt preg på forskjellige steder. Først og fremst så blir Olav Haraldsson sett på som Norges nasjonale helgen og som Norges evige konge. Øksen til Olav har blitt symbol på Norges riksvåpen, Sør-Trøndelags kommunevåpen og selvfølgelig i den Norske kirkes våpenskjold. Olavs navn har også en betydning, for eksempel er «St. Olavs hospital» i Trondheim oppkalt etter han.

Nidarosdomen-cathedral-in-Trondheim-1920Bilde1

Vi vil regne Nidarosdomen som den største fysiske og kulturelle delen av Olavsarven. Den største delen vil kanskje være kristendommen i Norge. Uansett er Nidarosdomen og Olav den Hellige en viktig del av norsk historie og da er det naturlig å se på dem i forhold til Karlssons typologier. Olavsfestdagene er en del av det kommersielle aspektet ved «domen» og Olavsarven. Akkurat i den tiden vi lever i nå, har Olavsfestdagene svært lite å gjøre med verken slaget på Stiklestad eller Olav den Hellige. Det har blitt en festival hovedsakelig bestående av konserter med store navn som trekker publikum og det er ikke rart ettersom de, helt til i år, ble støttet av staten og da måtte være en publikumssuksess med mange trekkplaster.

last ned

Her kan vi også trekke inn både ideologisk bruk og ikke-bruk. På 1800-tallet, da Norge ville ut av union med Danmark, ville de grave ned og glemme «firehundre-årsnatten» og heller fokusere på det som var Norsk identitet og ikke Dansk. Der ikke-bruk av historie for det meste blir brukt for å dekke til deler av historien, vil de fokusere på å trekke frem og belyse deler av historien, her slaget ved Stiklestad og Olav den Hellige. Noe som gjør at denne hendelsen også passer inn under ideologisk historiebruk. Vil man også kunne bruke moralsk historiebruk, der de gjenoppdager og restaurerer fortiden? Man snakker jo gjerne om moralsk historiebruk i sammenheng med Norges behandling av samene. Det er noe vi anser som umoralsk, noe vi har dårlig samvittighet for. Men når det gjaldt unionen med Danmark hadde vi ikke dårlig samvittighet, det var ikke umoralsk. Så selv om det er snakk om å grave frem gammel historie og sette i gang restaurasjon av Nidarosdomen, vil det fortsatt være snakk om moral? Moral handler om holdninger og verdier, noe Norge på den tiden var desperate etter å etablere som en del av den Norske identiteten for videre nasjonsbygging. Den nye nasjonsbevisstheten gjorde at et krav om restaurering av Nidarosdomen oppsto, en større kirke reiste seg som et tegn på hvordan det norske folk reiste seg etter å ha vært under Danmark så lenge.

Nidarosdomen har vært sentral i Norges nasjonsbygging og historien om Nidarosdomen og Olavsarven har vært viktig for å skape en Norsk identitet. Den er et ikke bare et symbol på norsk kristning og dannelsen av et konstitusjonelt monarki, men den er også en del av den Norske kulturarven og tradisjon, for eksempel ved kroningsseremonien. Ideologisk sett har Nidarosdomen vært et symbol som skulle skille oss fra blant annet danskene og symbolet på et folkeslag som reiser seg etter å ha uselvstendig i flere århundrer. I dag står Nidarosdomen mer som et historisk og religiøst symbol, som også brukes til kommersielle formål.

Ukens kilder:

Litteratur:

Stugu, Olav Svein. Historie i bruk. Samlaget 2013.

Karlsson, Klas-Göran og Zander, Ulf. Historien är nu, Studentlitteratur 2009

Guidet tur på ekskursjon til Nidarosdomen.

Kilder:

http://olavsarven.no/

http://oslo.pilegrimsleden.no/no/vandring/pilegrim-i-gar-og-i-dag/

Bilder:

Bilde, Nidarosdomen 1857: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/eb/Nidarosdomen_1857_m.jpg

Bilde, Nidarosdomen i dag: https://media.snl.no/system/images/8077/standard_nidarosdomen__e2_80_93_1_4.jpg

Bilde,Vestfronten:http://www.visitnorway.com/ImageVaultFiles/id_16472/cf_949/Nidarosdomen-cathedral-in-Trondheim-1920.JPG

Bilde, Olav på vestfronten: http://www.nidarosdomen.no/Images/TopImages/7.jpg

Bilde, Olavsfestdagene: http://www.trondelag.com/wp-content/plugins/WPTellus2014/Library/images/?d=27&p=3132&t=1

Advertisements